Adios
Hei, du sitter naa aa leser siste innlegg hos kenyahakon, bloggen som har tatt verden med storm.
Foerst skal du faa en liten oppdatering fra sist uke, deretter et taarevaatt tilbakeblikk paa aaret som er gaatt. Vi skal faa det fint sammen vi.
Siste uka gikk med til aa henge med nordmenn, se paa fotball og bare ha det artig, man reiser jo snart hjem, maa ha det artig da. Fredag spiste jeg geit. Geita var sjuk, sitti paa dass siden. De kaller det diarrhea, ikke akkurat festlig. Alt jeg har spist har kommet ut temmelig fort i en annen form en vanlig, ikke den kubba jeg er vant til. Skal ikke forklare i detalj, men kan si at jeg ikke har lyst paa sjokolademilkshake med bananklumper fra tappekran paa en stund for aa si det saann.
Loerdag kveld var jeg temmelig uggen. Laa i senga, proevde aa sove, og klarte det. Plutselig vaakna jeg av et sinnsykt BANG!(med utropstegn, saa hoyt var det). Paa veien utafor var det tre biler. To av dem hadde kommet mot hverandre fra hver sin retning og krasja bra hardt, tredjemann planta seg inn i pompen paa en av dem.
Grunnen var som den alltid er, fyllekjoering.
Alle overlevde, en av bilene inneholdt kjentfolk. Da polititet kom prata de med fullemannen, forklaringa hans var enkel: "Jeg visste ikke hvilken av bilene som var ekte fordi jeg saa dobbelt."
Tomsing.
I gaar var det avslutningslunsj med jobben. En diggere buffet jeg dessverre ikke kunne forskanse meg i, grunnet magan, men en liten smell gikk man da paa. Brasiliansk krydret kjoett gjorde at jeg holdt meg aktiv i gaar kveld.
Utenom mat var det taler, pjattepjatt, gaver og ta bilde mens jeg holdt sjefen i haanda. Og saa smilte vi. Proft.
Naa er store-kara dratt paa tur, og siste uka her blir brukt til aa skrive rapporter, knakandes festlig.
Det var vel uka som gikk. Mat, og kroppslig rammemaleri.
Naa til fredag skal gutta arrangere avslutnings-barbeque for meg, de har kjoept en hel geit. Om jeg doer, veit dere hvorfor.
Da faar vi titte litt tilbake, og bruke de vanlige strofene.
8 maaneder har man vaert her nede. Huttetu, tida floy, virka som jeg kom i gaar og alt saant. Da var det unnagjort.
Ellers er det trivelig aa se at jeg faktisk overlevde 8 maaneder her nede, og at jeg har hatt det fantastisk bra de siste 6. 2 foerste var litt kjipe, kjente faa folk, men naa, ja, jeg gjentar; men naa, naa har jeg aarna meg masse gode venner som jeg kan klemme paa flyplassen og det er fint.
Greit aa ha noe aa savne etter aa ha vaert 8 maaneder borte vekk, da blir det plutselig verdt det.
Ser ogsaa naa paa slutten at det er mye jeg har gjort og mye artig jeg gjerne skulle ha gjort:)
Maraton, bilbatteri, Tusker, foppall, tv, drite-seg-ut-paa-scenen, dans, Karanjaz, blapetiblapp. Les hele bloggen en gang til om du vil vite mer.
Skal aldri mer sette tenna i en blogg, elendig tidsfordriv.
Takk til alle som har vaert innom og tittet, takk til kenyahakon-redaksjonen, takk til KM for aaret her, takk til Michelle, takk til Nick, takk til Reid, takk til alle andre artige mennesker her, takk til geitebukken, takk til snille mennesker, takk til slemme mennesker, takko-taco, namnam.
Naa skal jeg hjem til norge og spise kneippbroed med salami, graendiss, pylse paa kjell, nammenamm, masse god mat jeg ikke blir syk av, jeg skal spille fotball, loepe naken gatelangs naar det er moerkt, gaa en tur uten aa bli tilbudt taxi, elefant t-skjorter, hasj, safari eller truse med simba paa, pelle meg langt oppi nesa med fingern jeg nettopp hadde i en soeppelboette uten aa vaere redd for aa bli sjuk, oppleve en dag uten bilbraak. Blir stas.
Til slutt er det hadet bra, passer saa fint paa slutten.
Og tenk, hadde jeg bodd her fast, hadde jeg gifta meg med henne:(


















